Det er ikke lett å vite hvordan du skal varme opp boligen din uten at pengene bokstavelig talt går opp i røyk. Selv holder ekspertene en knapp på den gode, gamle vedfyringa.

NAMSOS: Det har etter hvert dukket opp et utall tekniske installasjoner du kan montere for å varme opp huset. Ifølge seniorrådgiver Anne Guri Selnæs i Enova satser likevel de fleste av oss på å fri seg fra elektrisiteten når temperaturen i huset skal holdes på et behagelig nivå.

- Norge er det eneste landet i verden som for det meste bruker elektrisitet som kilde for oppvarming. Vi merker imidlertid at stadig flere tyr til fyring med ved eller pellets, sier Selnæs.

Andre tider

For noen år siden ble alle her til lands oppfordret til å fyre med elektrisitet, siden den var fornybar og ikke forurensende. I dag bør man bruke lite elektrisitet og heller fyre med pellets og ved.

Ifølge ekspertene er årsaken til endringene at Norge på 70- og begynnelsen av 80-tallet hadde overskudd på elektrisitetsproduksjon, og ikke eksporterte/importerte mye strøm til/fra kullfyrte kraftverk. I den situasjonen var elektrisitet ganske miljøvennlig - isolert sett for Norge.

- I dag er vi en del av et europeisk marked, og norsk marginalforbruk av elektrisitet er importert kullkraft. Eventuelt kunne den miljøvennlige norske strømmen ha fortrengt utenlandsk kullkraft. Da er det plutselig annerledes, opplyser Selnæs.

- Men det slippes ut CO2 ved at man brenner ved og pellets?

- Jo, men CO2-mengden er den samme - enten trærne råtner i skogen eller om de brennes som ved eller pellets. Uansett bindes karbonet opp igjen når trærne vokser i skogen, opplyser Selnæs, og legger til at bioenergi som ved og pellets derfor regnes som «CO2-nøytrale brensler».

- Forutsetninga er imidlertid at man ikke beskatter skogen mer enn det som vokser tilbake. Det må være balanse mellom hogst og vekst, sier Selnæs.

Dette kan du gjøre nå:

Varmepumpe? Ved? Strøm? Er du usikker på hva som er mulig og hva som kan lønne seg for deg?

Ifølge Enova bør du først og fremst være opptatt av å redusere behovet for oppvarming før du i det hele tatt tenker på større investeringer. Det hjelper ikke så mye å investere stort dersom du ikke har gjort noe med følgende punkter:

Sjekk verandadøra, trekker det?

* Sjekk rundt spesielt store panoramavinduer. Mange vinduer er dårlig isolert rundt.

* Sjekk lister

* Sjekk loft og kjeller

* Har du samme temperaturen i boligen når du ikke er der og om natta?

Tiltak:

* Du kan isolere enkelt og greit med glava rundt lister og vinduer.

* Det finnes enkle spesialprodukter for etterisolering av loft og kjeller å få kjøpt.

* Ha termostat på panelovnene.

* Bruk varmen når du trenger det, og senk den når du er borte og om natta.

*Du kan få kjøpt enkle styringssystemer for en billig penge.

Ved å gjøre disse tingene, kan du ifølge Enova spare en god del. Faktum er at opptil 20 prosent av husets energitap er slike ukontrollerte lekkasjer; det kan faktisk være snakk om opptil 2000 kWh. Tettelister for et vindu koster cirka 70 kroner. Regn med at årlig spart energi per år da blir cirka 100 kWh for ett vindu.

- De som bruker mest strøm, vil spare mest på å få bukt med ukontrollerte lekkasjer. Med en energipris på 75 øre vil besparelsen bli om lag 75 kroner per år. Investeringa er altså tjent inn på cirka et år. Har man for eksempel ti vinduer, vil man kunne spare 750 kroner i året bare med å montere tettelister i vindusramma, opplyser Selnæs.

Noe å tenke på ?

Kilde: namdalsavisa.no